Historien til Arbeidern (utdrag fra Håkon Bruns to bøker: Kabelvåg 1 og Kabelvåg 2)

Disse arbeiderforeningene hadde ingenting med Arbeiderpartiet å gjøre. De var politisk nøytral og hadde medlemmer fra alle politiske retninger. Arbeiderforeningene hadde som formål å ivareta medlemmenes interesser, fremme sosiale aktiviteter, kulturell utvikling og gjensidig respekt og toleranse. Mange arbeiderforeninger bygde forsamlingshus, så også ble gjort i Kabelvåg. Kabelvågs storstue hadde i mange år vært Wensellsalen, 2. etasje på videregående skole som brant i 1991. Men i 1886 begynte medlemmene i Kabelvåg Arbeiderforening med grunnarbeidet til nytt hus. 7. mars 1897 ble arbeidern innviet. Byggningen var først bygget i tre og hadde en stor forsamlingssal, kjøkken, serveringssal, leseværelse og stor scene. Arbeidern ble flittig brukt til alle slags arrangementer. Men så, i 1913, brant Arbeidern. De ble bestemt å bygge den opp igjen, men nå i mur. Først i 1916 var den nye Arbeidern slik vi kjenner den i dag ferdig, og den hadde da fått den form som vi alle kjenner. Opp gjennom årene har Arbeidern vært samlingspunkt i Kabelvåg. Her hadde Kabelvåg Musikkforening og Kabelvåg Amatørteater jevnlig teateroppsetninger på 1920- og 30-tallet, her har det vært revyer, juletrefester, kafé 17. mai, offentlige dansefester, konserter, store folkemøter osv.

De senere årene har det pågått oppussing og restaurering av Arbeidern, og det er bl.a. satt inn vinduer i røstet mot barneskolen.